Essay av professor Einar Johan Aas skrevet i anledning Utstillingen TECHNE - Teknologi og det moderne Norge 1905-2005. Vårt bilde av datamaskinen har gått fra å være en mostrøs innretning betjent av alvorlige vitenskapsmenn i hvite frakker, til en selvfølgelig og integrert del av hverdagen. Den allestedsnærværende datamaskinen har blitt vårt universalverktøy.
Essay av professor Einar Johan Aas skrevet i anledning Utstillingen TECHNE - Teknologi og det moderne Norge 1905-2005.
Også tilgjengelig som PDF (10.9 MB)
Introduksjon
Menneskets bilder og "dekonstruksjoner" av datamaskinen gjennom tidene er fascinerende lesning. De første bilder vi så av datamaskiner fra 1940-tallet viste alvorlige menn i hvite frakker, som arbeidet med et monster som måtte beherskes, omtrent som prester i et tempel. I dag gir synet av minstemann med mobilen til mor en helt annen forstilling om datamaskinen. Den er blitt allestedsnærværende, og ikler seg den ham som passer for anledningen. Omtrent som Mefisto i Goethes Faust, vil noen si, og samtidig muligens gi til kjenne sitt syn på datamaskinen som en diabolsk innretning.
Det må finnes en "forklaring" på datamaskinens rolle som et universelt redskap. La oss nærme oss noen mulige forklaringer. En åpenbar forklaring ligger i den måten maskinen er organisert på. Enkelt sagt: datamaskinen har en del som gjør ting, og en annen del som sier hva som skal gjøres neste gang. Eller sagt i korrekt sjargong: datamaskinen kan lagre og eksekvere programmer. De fleste maskiner vi benytter er maskiner med dediserte oppgaver, som vi kan kalle ikke-universelle maskiner. Eksempler på ikke-universelle maskiner er skrivemaskin, kalkulator og CD-spiller, som hver utfører begrensete, dediserte oppgaver. Datamaskinen kan brukes til både å skrive og regne og spille Mozart-operaer simpelthen ved å bytte program. Et program er rett og slett en liste av instruksjoner, som sier hva som skal gjøres, og i hvilken rekkefølge.
Et annet poeng for å forstå datamaskinens universelle natur er dens mange forkledninger. En kan lage svært komplekse datamaskiner med høy ytelse, til en pris av et moderne sykehus, for å utforske universets opprinnelse. Eller en kan lage en bitteliten maskin til et par kroner for å styre programmene i en vaskemaskin. Nettopp disse forklednings-mulighetene gjør at datamaskiner nå sitter på enhver kontorpult, i mange hjem, og skjult i andre gjenstander, biler, infrastruktur osv. Her i Vesten er faktisk den midlere avstand mellom hvert menneske og nærmeste datamaskin noen få meter.
