Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Temabeskrivelser

Oversikt over ordinære emner
Oversikt over fordypningsemner
Oversikt over fordypningstema
Oversikt over Dr.ing-emner

Temabeskrivelser, høst 2012

TFE01 Laveffekt design

Ansvarlig faglærer: Snorre Aunet
Læringsmål: Temaet skal gi en bakgrunn og forståelse for hva det er som forbruker effekt i transistorer, kretser og systemer. Det skal gi et grunnlag i hvordan man kan foreta spesifikke design-håndgrep for å minimalisere effektforbruk, både for maskinvaren selv, og for programvaren og operativsystemet som kjører på maskinvaren.
Forkunnskaper: TFE4151 - Design av Integrerte Kretser TFE4175 - Realisering og test av integrerte kretser
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en bakgrunn og forståelse for hva det er som forbruker effekt i transistorer, kretser og systemer. Det skal gi et grunnlag i hvordan man kan foreta spesifikke design-håndgrep for å minimalisere effektforbruk, både for maskinvaren selv, og for programvaren og operativsystemet som kjører på maskinvaren.
Faglig innhold: SoC utfordringer 2010 – 2020, modeller for effektforbruk, statisk vs. dynamisk effektforbruk. Effekthåndtering på transistor-, krets- og systemnivå, SoC (System on Chip) m/effekthåndtering, sensornettverk. Algoritmer for lav effekt.
Kursmateriell: Artikler og bokkapitler som avtales ved semesterstart.

TFE02 Hardware/software codesign med innvevde systemer

Ansvarlig faglærer: Kjetil Svarstad
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i problemstillinger rundt design av innvevde systemer (embedded systems), der det typisk inngår både spesialdesignet maskinvare og programvare som kjører på en mikroprosessor.
Forkunnskaper: Undervisningen forutsetter god bakgrunn innen design av digital elektronikk (f.eks. TFE4175 Realisering og test av digitale komponenter) og grunnleggende kjennskap til programmering (f.eks. TDT4102 Prosedyre- og objektorientert programmering). Har du en annen bakgrunn men mener temaet kan være interessant og nyttig, oppfordrer vi deg imidlertid til å ta kontakt med faglærerne for å se om det kan la seg gjøre å ta temaet.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en innføring i problemstillinger rundt design av innvevde systemer (embedded systems), der det typisk inngår både spesialdesignet maskinvare og programvare som kjører på en mikroprosessor.
Faglig innhold: Metoder og teknikker brukt i HW/SW Codesign gjennomgås. Detaljert innhold vil kunne tilpasses behovet til studentene som tar temaet. Typiske tema er hw/sw partisjonering, estimering av designkvalitet, valg av kandidater for og design av maskinvareakseleratorer, sanntidsprogrammering, høynivåoptimalisering, og kompilatorer for innvevde systemer. På labben får dere jobbe med en FPGA med innebygget myk mikrokontroller (Nios fra Altera). Ved hjelp av programvare Quartus kan Nios integreres i ditt elektronikkdesign. Dere får også prøve ut muligheten til å tilpasse mikrokontrolleren til en aktuell applikasjon ved selv å utvikle spesialinstruksjoner med tilhørende co-prosessor i maskinvare.
Kursmateriell: Samling av artikler og utdrag fra bøker.

TFE03 Selvtest av digitale systemer

Ansvarlig faglærer: Bjørn B. Larsen
Læringsmål: Få oversikt over state-of-the-art for selvtest av digitale systemer og moduler, metodikk for selvtest, og bruk av selvtest kombinert med ekstern test.
Forkunnskaper: TFE4175 Realisering og testing av digitale komponenter eller tilsvarende kunnskaper.
Læringsmål og aktiviteter: Få oversikt over state-of-the-art for selvtest av digitale systemer og moduler, metodikk for selvtest, og bruk av selvtest kombinert med ekstern test.
Faglig innhold: Kort repetisjon om testmetodikk. Sentrale arkitekturer for selvtest, aritmetisk selvtest, tilstandsdiagramanalyse for å oppnå bedret selvtest.
Kursmateriell: Utvalgte artikler og bokkapitler: C. E. Stroud, "A Designer's Guide to Built-In Self-Test". Kluwer Ac. Publ. 2002, ISBN 1-4020-7050-0. Følgende deler er pensum: Kap. 1 - 11. Rajski og J. Tyszer, "Arithmetic Built-In Self-Test for Embedded Systems". Prentice Hall 1998, ISBN 0-13-756438-4. Følgende deler er pensum: Kap. 1, 2, 3, 5, 8, unntatt: 1.3.4, 1.3.6, 1.3.7, 1.3.8, 1.4 - beviset, 1.6, 2.1.3, 2.2, 3.2.2, 3.2.3, 3.3 (men fig. 3.7 og teorem 3.5 er med), 8.2-8.4. Artikkel: O. Brynestad et al., "State Transition Graph Analysis as a Key to BIST Fault Coverage", Proc. IEEE Int'l Test Conf. 1990, pp. 537543.

TFE04 Dynamisk rekonfigurerbare systemer

Ansvarlig faglærer: Kjetil Svarstad
Læringsmål: Temaet er spesielt egnet for studenter som skal ta prosjektoppgaver innen temaet AHEAD. Man vil kollokviere sentrale artikler innen området, spesielt innen kjøretids-konfigurerbare systemer. For de som skal jobbe med AHEAD gir dette en litt mer teoretisk bakgrunn, pluss at man får en oversikt over hva som tidligere er gjort innen området. Andre prosjekt-studenter som måtte finne dette temaet interessant er selvsagt også velkomne til å ta dette på lik linje med AHEAD-studentene.
Forkunnskaper: TFE4175 Realisering og testing av digitale komponenter eller tilsvarende kunnskaper innen VHDL og modellering.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet er spesielt egnet for studenter som skal ta prosjektoppgaver innen temaet AHEAD. Man vil kollokviere sentrale artikler innen området, spesielt innen kjøretids-konfigurerbare systemer. For de som skal jobbe med AHEAD gir dette en litt mer teoretisk bakgrunn, pluss at man får en oversikt over hva som tidligere er gjort innen området. Andre prosjekt-studenter som måtte finne dette temaet interessant er selvsagt også velkomne til å ta dette på lik linje med AHEAD-studentene.
Faglig innhold: FPGA teknologi og rekonfigurerings-data Rekonfigurerbar ”computing” Partiell rekonfigurering HW operativsystem HW som agenter DRS for ”ubiquitous computing” og ”ambient intelligence”
Kursmateriell: Et utvalg artikler innen emnet, bestemmes ved kursstart

TFE09 Lavspenning/laveffekt analoge integrerte kretser

Ansvarlig faglærer: Trond Ytterdal
Læringsmål: Temaet skal gi kunnskap om teknikker som brukes for design av lav-spenning/lav-effekt analoge integrerte kretser i CMOS-teknologi.
Forkunnskaper: TFE4186 Analog CMOS 1 eller tilsvarende
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi kunnskap om teknikker som brukes for design av lav-spenning/lav-effekt analoge integrerte kretser i CMOS-teknologi.
Faglig innhold: Fundamentale grenser for lav-spenning/lav-effekt design, komponent-modellering, biasering, design av forsterkere og andre byggeblokker for lav-spenning/lav-effekt operasjon.
Kursmateriell: Bokkapitler, vitenskapelige artikler og forelesningsnotater

TFE12 Avanserte metoder i optikk

Ansvarlig faglærer: Ulf Österberg
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i noen viktige avanserte metoder i optikk.
Forkunnskaper: Emnene TFE4160 Elektrooptikk og lasere og helst TFE4165 Anvendt fotonikk, eller tilsvarende.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en innføring i noen viktige avanserte metoder i optikk.
Faglig innhold: Kvanteelektronikk. Kvanteoptikk. Høyhastighets optikk/spektroskopi. THz optikk/spektroskopi. Ikke-lineær optikk. Det vil bli lagt spesiell vekt på innovative, nye områder innenfor optikk. Innholdet vil til en viss grad tilpasses studentenes faglige interesser.
Kursmateriell: Forelesningsnotater og øvinger på temaets webside

TFE13 Fotoniske komponenter

Ansvarlig faglærer: Johannes Skaar
Læringsmål: Temaet skal gi en innføring i noen viktige fotoniske komponenter og prinsipper.
Forkunnskaper: Emnene TFE4160 Elektrooptikk og lasere og helst TFE4165 Anvendt fotonikk, eller tilsvarende.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en innføring i noen viktige fotoniske komponenter og prinsipper.
Faglig innhold: Fotoniske krystaller og metamaterialer. Transfermatriser, spredematriser og resiprositet. Fibergittere. Polarisasjon og polarisasjonskomponenter. Koplere og sirkulatorer. Fiberforsterkere og fiberlasere. Det vil bli lagt spesiell vekt på anvendelser innen optisk sensorteknologi og kommunikasjon. Innholdet vil til en viss grad tilpasses studentenes faglige interesser.
Kursmateriell: Litt fra Saleh & Teich, Fundamentals of Photonics. Forelesningsnotater og øvinger på temaets webside.

TTT01 3-D lyd og lyd i multimedia anvendelser

Ansvarlig faglærer: Peter Svensson
Læringsmål: Kunnskap: Å få en grunnleggende forståelse av hvilke teknikker som kan brukes for å skape en auralisering, et virtuellt lydfelt. Ferdigheter:Å ha prøvd seg på å implementere noen av teknikkene (frivillig del av emnet)
Forkunnskaper: TTT4170 Audioteknologi eller tilsvarende grunnkurs i akustikk
Læringsmål og aktiviteter: Kunnskap: Å få en grunnleggende forståelse av hvilke teknikker som kan brukes for å skape en auralisering, et virtuellt lydfelt. Ferdigheter:Å ha prøvd seg på å implementere noen av teknikkene (frivillig del av emnet)
Faglig innhold: Modeller av hørselens funksjon og signalbehandling, retningshørsel, lydgjengivelsesteknikker for 2D- og 3D-lyd med hodetelefoner eller høyttaler. Modellering av lydkilder (talere, sangere, musikkinstrumenter og støykilder), modellering av lydfelt i rom og i utendørsmiljø. Temaet innholder også et frivillig lite prosjekt som går ut på å lage en demonstrasjon av noen av teknikkene i temaet.
Kursmateriell: Forelesningsnotater og artikler

TTT02 Adaptive filtre

Ansvarlig faglærer: Nils Holte
Læringsmål: Faget gir en grunnleggende innføring i konstruksjon and analyse av adaptive filtre, primært for bruk innen telekommunikasjon
Forkunnskaper: TTT4130 Digital kommunikasjon
Læringsmål og aktiviteter: Faget gir en grunnleggende innføring i konstruksjon and analyse av adaptive filtre, primært for bruk innen telekommunikasjon
Faglig innhold: Temaet tar for seg struktur, algoritmer, stabilitet og konvergensegenskaper for adaptive filtre. Det blir lagt vekt på anvendelser innenfor kommunikasjon og signalbehandling.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart

TTT03 Akustisk fjernmåling

Ansvarlig faglærer: Åge Kristensen
Læringsmål: Fortå hovedprinsipper til akustisk fjernmåling.
Forkunnskaper: TTT4175 Marin akustikk
Læringsmål og aktiviteter: Fortå hovedprinsipper til akustisk fjernmåling.
Faglig innhold: Diverse artikler valgt etter studentenes interesse.
Kursmateriell:

TTT04 Antenneteknikk

Ansvarlig faglærer: Egil Eide
Læringsmål: Temaet skal gi grunnprinsippene for moderne antenneteknikk med hovedvekt på analyse og design av antenner i UHF- og mikrobølgeområdet.
Forkunnskaper: TFE4120 Elektromagnetisme
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi grunnprinsippene for moderne antenneteknikk med hovedvekt på analyse og design av antenner i UHF- og mikrobølgeområdet.
Faglig innhold: Et tilpasset utvalg av deltema som gruppeantenner, små resonante antenner, bredbåndsantenner, apertureantenner og numeriske beregningsmetoder. Innholdet kan i noen grad tilpasses aktuelle prosjekter.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart.

TTT07 Fusjonering av sensordata og avanserte radarkonsepter

Ansvarlig faglærer: Jens Hjelmstad
Læringsmål: Kort beskrivelse Emnet gir en oversikt over avanserte konsepter og teknikker I sivile og militære radar og ladar systemer. I tillegg vil faget gå i dybden på et eller flere detaljerte områder basert på elevens forutsentinger og interesser. Emnet skal gjøre studenten i stand til å Kunnskaper - fortså virkemåten til avanserte radarsystemer - bli introdusert til optiske systemer med aktiv laserbelysning (lidar) - være kjent med formelverk og simuleringsverktøy for radar og lidar Ferdigheter - kunne gjennomføre enkle beregninger på avanserte systemer - ha generell innsikt i designmetodikk for radar og lidar Generell kompetanse - kunne vurdere virkemåte og anvendelse for radar og lidar - inneha overordnet designinnsikt for denne type systemer
Forkunnskaper: Kurset krever følgende bakgrunn (minst et område) - fundamental og noe videregående kunnskap innen elektromagnetiske bølger - generell kunnskap til fjernmåling ved bruk av elektromagnetiske bølger - noe teoretisk kunnskap til radar og/eller lidar systemer
Læringsmål og aktiviteter: Kort beskrivelse Emnet gir en oversikt over avanserte konsepter og teknikker I sivile og militære radar og ladar systemer. I tillegg vil faget gå i dybden på et eller flere detaljerte områder basert på elevens forutsentinger og interesser. Emnet skal gjøre studenten i stand til å Kunnskaper - fortså virkemåten til avanserte radarsystemer - bli introdusert til optiske systemer med aktiv laserbelysning (lidar) - være kjent med formelverk og simuleringsverktøy for radar og lidar Ferdigheter - kunne gjennomføre enkle beregninger på avanserte systemer - ha generell innsikt i designmetodikk for radar og lidar Generell kompetanse - kunne vurdere virkemåte og anvendelse for radar og lidar - inneha overordnet designinnsikt for denne type systemer
Faglig innhold: Generell del - oversikt over konsepter og løsninger innen avanserte systemer for radar og lidar (utvalg) - fundamentale forhold og formelverk - grunnleggende om deteksjonsteori Spesialisert del (enkelt område utvalgt) - Invers syntetisk aperture radar - Interoferometriske radar teknikker - Bevegelseskompensering og autofokussering - Gatet optiske systmer basert på laser - THz og millimeter bølge systemere - Tomografiske systemer - Magnetiske sensorer og RFID - Human og Biometriske sensorer
Kursmateriell: Generell del: Handbook of Multisensor Data Fusion: Theory and Practice, Second Edition (Martin Liggins et al) (Extracts as adapted to students, or text books as required) Specialised part Polarimetric Radar Imaging: From Basics to Applications (Jong Sen Lee, Eric Pottier) Radar Foundations for Imaging and Advanced Concepts (Roger J Sullivan) Elastic Lidar: Theory, Practice, and Analysis Methods (Vladimir Kovalev, William E Eichinger) -Other text books /articles as applicable (Selection as adapted to students)

TTT09 Kommunikasjons- og kodingsteori for trådløse kanaler

Ansvarlig faglærer: Kimmo Kansanen
Læringsmål: Temaet skal gi innsikt i moderne teori og metoder for analyse og design av robuste og båndbredde-effektive overførings- og kodingsmetoder, spesielt egnet for å utnytte trådløse og mobile kommunikasjonskanaler og nettverk best mulig
Forkunnskaper: Temaet bygger på emne TTT4115 Kommunikasjonsteori og TTT4130 Digital kommunikasjon, eller tilsvarende kunnskaper, og stoffet som dekkes vil være en videreføring av pensum i disse emnene. Det vil også være en fordel å ha noe grunnlag i informasjonsteori, tilsvarende TTT4125 Informsjonsteori, koding og kompresjon.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi innsikt i moderne teori og metoder for analyse og design av robuste og båndbredde-effektive overførings- og kodingsmetoder, spesielt egnet for å utnytte trådløse og mobile kommunikasjonskanaler og nettverk best mulig
Faglig innhold: Kanalkoding for feilkontroll, derunder kodede modulasjonsteknikker, moderne kodingsteknikker, og iterativ dekoding. Multiple Input Multiple Output (MIMO)-systemer. Multicarriermodulasjon (OFDM). Trådløs flerbruker-kommunikasjon: Kanalmodeller, informasjonsteoretiske grenser, og aksessmetoder. Ad hoc-nettverk.
Kursmateriell: Info om kursmatriell gis ved kursstart.

TTT11 Musikk og sansning

Ansvarlig faglærer: Jan Tro
Læringsmål: Få innblikk i beskrivelse av musikksignal, musikalske deskriptorer, nevroakustikk, hjernens prosessering av musikkinformasjon, og sammenheng mellom komposisjon og persepsjon.
Forkunnskaper:
Læringsmål og aktiviteter: Få innblikk i beskrivelse av musikksignal, musikalske deskriptorer, nevroakustikk, hjernens prosessering av musikkinformasjon, og sammenheng mellom komposisjon og persepsjon.
Faglig innhold: Tonepersepsjon, musikk og frekvens, hørselmekanismen, musikk og hukommelse, musikk og nevrovitenskap, og musikk som tidsstimulus.
Kursmateriell: Artikler, bokkapitler og eget materiale.

TTT12 Numerisk akustikk, utvalgte emner

Ansvarlig faglærer: Ulf Kristiansen
Læringsmål: Temaet skal gi en innsikt i standard og nyere metoder for numerisk modellering av lydfelt.
Forkunnskaper: TTT4180 Teknisk akustikk eller tilsvarende.
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en innsikt i standard og nyere metoder for numerisk modellering av lydfelt.
Faglig innhold: Det vil bli lagt vekt på teknikker for å beregne lydforplatning både i lukkete rom og eksternt over lange avstander. Numerisk implementering av matematiske og mer direkte fysisk baserte lydmodeller.
Kursmateriell: Kompendium

TTT15 Satellittkommunikasjon

Ansvarlig faglærer: Vendela Maria Paxal
Læringsmål: Gi en innsikt i de forskjellige aspektene vedrørende satellitter og deres anvendelser.
Forkunnskaper:
Læringsmål og aktiviteter: Gi en innsikt i de forskjellige aspektene vedrørende satellitter og deres anvendelser.
Faglig innhold: Satellitteknologi, baner, oppbygning av satellitter, linkberegninger, oversikt over ulike anvendelsesområder så som kommunikasjon, fjernmåling, meterologi, navigasjon etc.
Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart

TTT16 Taleteknologi, utvalgte emner

Ansvarlig faglærer: Torbjørn Svendsen
Læringsmål: Kurset vil presentere state-of-the-art samt uløste problemer innen taleteknologi
Forkunnskaper: TTT4185 Taleteknologi
Læringsmål og aktiviteter: Kurset vil presentere state-of-the-art samt uløste problemer innen taleteknologi
Faglig innhold: Innholdet vil bestå av en fast del og del som varierer fra år til år. Den faste delen omhandler problemer og løsningsmetodikk innen robust talegjenkjenning, storvokabular talegjenkjenning (diktering), informasjonssøk, talesentriske dialogsystemer, moderne talesyntese basert på enhetsutvelgelse, etc. Den variable delen fokuserer på aktuelle problemstillinger og forskningsaktiviteter internasjonalt og nasjonalt samt aktuelle temaer for prosjektoppgaver. Eksempler for den variable delen er nye strukturer og metoder for talegjenkjenning, HMM-basert talesyntese, språkopplæring, osv.
Kursmateriell: Pensum vil hovedaklig bli basert på artikler.

TTT17 Miljøakustikk

Ansvarlig faglærer: Odd Kr. Ø. Pettersen
Læringsmål: Temaet skal gi kunnskap om virkninger av støy på mennesker, både på arbeidsplassen og i det ytre miljø.
Forkunnskaper:
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi kunnskap om virkninger av støy på mennesker, både på arbeidsplassen og i det ytre miljø.
Faglig innhold: Modulen gir en innføring i grunnlag og metoder for karakterisering av støy og konsekvenser av støybelastning på arbeidsplassen og i det ytre miljø (miljøakustikk). Temaer er: Beregnings- og målemetoder, virkninger av støy på mennesker, sjenanse, hørsel og hørselsskader, kommunikasjon i støy, lydutbredelse, romakustiske forhold, teknisk støydemping. Temaet omfatter både arbeidsrelatert støy og støy fra utendørs støykilder slik som vegtrafikkstøy og flystøy.
Kursmateriell: Forelesningsark

TTT18 Aktive mikrobølge integrerte kretser

Ansvarlig faglærer: Morten Olavsbråten
Læringsmål: Temaet skal gi en overordnet beskrivelse av forskjellige forsterkerarkitekturer og lineariseringsmetoder.
Forkunnskaper: TTT4200 Radioteknikk, introduction
Læringsmål og aktiviteter: Temaet skal gi en overordnet beskrivelse av forskjellige forsterkerarkitekturer og lineariseringsmetoder.
Faglig innhold: Temaet omhandler i hovedtrekk forsterkere. Repetisjon av forsterkertyper (klasse A, B, C, E, F). Resten av temaet er todelt; første hovedtema er forsterkerarkitekturer (Doherty, Envelope Elimination Restoration (EER), Outphasing (Chirex)). Andre del omhandler Lineariseringsteknikker som Feed-Forward og predistortion (digital og analog)
Kursmateriell: Kenington, ”High-Linearity RF Amplifier Design”, Artech House, 2000 Cripps, “Advanced Techniques in RF Power Amplifier Design, Artech House 2002 Cripps, “RF Power Amplifiers for Wireless Communications”, 2nd ed., Artech House, 2006

TTT23 Biomedisinsk bilde- og signalbehandling og kommunikasjon

Ansvarlig faglærer: Ilangko Balasingham
Læringsmål: Emnet tar sikte på å gi studenter et grunnlag for å kunne forstå signalbehandlingsalgoritmer, bildebehandlingsteknikker og trådløse kommunikasjonsløsninger som brukes i kliniske anvendelser.
Forkunnskaper: Emne TTT4110 Signalbehandlig og kommunikasjon, TTT4120 Digital signalbehandling, og/eller TTK4105 Reguleringsteknikk eller tilsvarende kunnskaper.
Læringsmål og aktiviteter: Emnet tar sikte på å gi studenter et grunnlag for å kunne forstå signalbehandlingsalgoritmer, bildebehandlingsteknikker og trådløse kommunikasjonsløsninger som brukes i kliniske anvendelser.
Faglig innhold: Første delen av kurset handler om grunnleggende teknikker for prosessering av medisinske bilder og signaler. Videre studeres det elektriske aktiviteter i celler, elektrokardiografi, elektroencephalografi, eletromyografi, etc. Prinsippene bak MRI, CT, Røntgen, ultralyd og PET gjennomgås. Andre delen kurset tar sikte på å gi innføring i trådløse sensor nettverk og kroppsnære kommunikasjonsløsninger. Kurset inneholder et lite prosjekt som går ut på å lage en demonstrasjon av noen av teknikkene i temaet.
Kursmateriell: Læreboka er “Biomedical Signal and Image Processing” by Kayvan Najarian & Robert Splinter, Taylor & Francis, 2006 Det vil bli del ut 2-3 artikler på trådløse sensor nettverk.

TTT26 Radar

Ansvarlig faglærer: Egil Eide
Læringsmål: Studentene skal få grunneggende kunnskap om radarsystemer.
Forkunnskaper: Grunnleggende radioteknikk og signalbehandling.
Læringsmål og aktiviteter: Studentene skal få grunneggende kunnskap om radarsystemer.
Faglig innhold: Introduksjon til radarsystemer. Temaet inneholder grunnleggende kunnskap om radarsystemer og metoder. Ett eller flere av følgende temaer vil bli belyst: Avanserte radarsystemer, inkludert syntetisk aperture radar og invers syntetisk aperture radar, radar for deteksjon av mål med små radartverrsnitt, forskjellige typer bakgrunnsreflekser, klassifisering og identifikasjon av objekter med radar, distribuerte radarsystemer,monostatiske og bistatiske radarsystemer, matematisk modellering av radarsystemer, radarteknologi inkludert senderteknologi, radarantenner, radarmottaker og prosesseringssystemer, signalformater (f.eks. frekvenser, modulasjon, koding), signalbehandling (f.eks. koherente signaler, dopplerfiltrering, mm.) og deteksjonsteori.
Kursmateriell: "Introduction to Radar Systems" av Merrill I. Skolnik (3. utgave, McGraw-Hill 2001, ISBN 0-07-118189-N).

NTNU, 7491 Trondheim, tlf. 73 59 50 00. Kontakt oss
Ansvarlig redaktør: Informasjonsdirektør Christian Fossen