Instituttet favner et stort fagområde. Vi vil her prøve å vise noe av det vi holder på med, samt presentere kronikker, essay og mer populærvitenskapelige artikler.
Formidling
Tarmen minutt for minutt
Ilangko Balasingham
Foto: Camilla Wernersen/NRKIlangko Balasingham ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og Intervensjonssenteret ved Oslo universitetssykehus jobber med å utvikle neste generasjons kamerapille. Det nye er at den skal bruke trådløst ultrabredbånd som har så stor båndbredde at live video kan overføres med høy kvalitet.
Kamerapiller kan brukes til diagnostikk for å se etter blødninger eller kreft. En av fordelene er at de gir tilgang til tynntarmen som ikke nås ved hjelp av skopiundersøkelser der man går inn med slanger via svelg eller endetarm. Pillen kommer ut igjen med avføringen etter åtte timer.
Les mer om prosjektet hos Norsk forskningsråd, Oslo Universitetssykehus og NRK.
Minerydding med teknologi
I forbindelse med årets TV-aksjon til Norsk Folkehjelps arbeid for minerydding har professor Einar Aas har skrevet en kronikk i Adresseavisen, Minerydding med teknologi, hvor han skriver om mulighetene teknologien gir oss på området, spesielt med produktene til 3D-radar.
Blåmerkeforskning på NRK
Foto: NRK
NRK og Schödingers katt ser nærmere på hvordan blåmerker oppstår, og hvordan ny teknologi kan avsløre blåmerkets mørke hemmeligheter. Til å hjelpe seg med dette, har de fått assistanse fra førsteamanuensis Lise Lyngsnes Randeberg ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.
Nye bøker fra akustikkgruppen
Professor Emeritus Tor Erik Vigran"
Professor Emeritus Asbjørn KrokstadBuilding Acoustics" av Professor Emeritus Tor Erik Vigran
For dem som vil vite mer om lyd og vibrasjoner i bygninger.
"Reflections on sound. In honour of Professor Emeritus Asbjørn Krokstad"
En samling foredrag fra akustikkseminaret som ble holdt i mai 2006 i forbindelse med Asbjørn Krogstads 75 års dag.
40 år med Moores lov
Artikkel av Bjørn B. Larsen publisert i Uke-Adressa 3.september 2006.
[pdf] ekstern lenke
Moores lov ga oss den lange ferden – fra regnemaskinen til det moderne samfunns nervesystem
Et sentralt poeng for å forstå datamaskinens universelle natur er å fatte dens mange forkledninger. En kan lage svært komplekse datamaskiner med høy ytelse, til en pris av et moderne sykehus, for å utforske universets opprinnelse. Eller en kan lage en bitteliten maskin til et par kroner for å styre vaskeprogrammene i en vaskemaskin. Datamaskinens materielle forutsetning er elektronikk, og transistoren er den grunnleggende byggeklossen i slike maskiner. Den teknologiske utviklingen styres av Moores lov, som sier at antall transistorer som kan integreres på en silisiumbrikke (microchip) dobles hver 18 måned.
Det er sporene etter Moores lov som er temaet i dette essayet (ekstern lenke)
Proxyz: Nytt talogram
Vinnerbidraget til Teknisk ukeblads essaykonkurranse.
Einar Aas har skrevet dette tenkte "brevet" til forfatterens oldebarn i 2050, kalt Proxyz – nytt talogram:
Fra regnemaskin til samfunnets nervemaskin
Essay av professor Einar Johan Aas skrevet i anledning Utstillingen TECHNE - Teknologi og det moderne Norge 1905-2005. Vårt bilde av datamaskinen har gått fra å være en mostrøs innretning betjent av alvorlige vitenskapsmenn i hvite frakker, til en selvfølgelig og integrert del av hverdagen. Den allestedsnærværende datamaskinen har blitt vårt universalverktøy.
Essay av professor Einar Johan Aas skrevet i anledning Utstillingen TECHNE - Teknologi og det moderne Norge 1905-2005.
Fiberoptikkens historie
Foredrag på konferansen "Fiberoptikk 2001", Trondheim 5. - 7. november 2001 - av professor Kjell Bløtekjær